Jeg er heldig
Ja, leste riktig, jeg er heldig. Hvorfor mener jeg det? Er man ikke max uheldig når man har fått kreft og attpåtil en uhelbredelig sådan? Jo, det er vel riktig for så vidt, men på andre måter er jeg heldig.
Jeg er så heldig at jeg har så mange fine personer rundt meg. Personer som jeg vet jeg kan stole på, som er der for meg uansett om jeg har en god eller dårlig dag. Personer som bryr seg om meg og mine. Personer som rett og slett bare er der. Da er det lett å være sterk, fordi de rundt meg holder meg oppe. Det er lett å holde humøret oppe, fordi de rundt meg hjelper meg. Det er lett å være tøff, fordi jeg vet det er greit å være lei seg også.
Det er altfor mange som ikke har noen og som derfor sliter med alt det tunge alene. Da er det ikke så lett å være sterk eller holde humøret oppe. Da er det lett å stenge seg inne med tungsinnet sitt. Min oppfordring til alle som vet om noen som sliter er derfor; strekk ut en hånd. Ta kontakt. Vær der for noen som trenger deg.En dag kan det være du som trenger noen.
Så til de fine personene i livet mitt. Dere er mange og jeg er så takknemlig over at dere er der alle som en. Noen er der fysisk og noen bare via nettet, men jeg vet at de er der. Jeg har personer jeg kan snakke med om alt og jeg har personer som kan le med meg, være seriøse med meg og jeg har personer som kan trøste meg når jeg er nede. For det hender det også at jeg har dager der ikke alt er rosenrødt og da er det godt å ha noen.
Skulle gjerne nevnt alle ved navn, men da er det fare for at jeg blir sittende lenge og ramse opp navn. Jeg velger derfor å bare si en stor takk til dere alle. Dere er så gode og betyr så utrolig mye for meg.
Jeg ønsker likevel å trekke fram noen som kanskje betyr litt ekstra og som har stilt opp litt ekstra.
Min mann, Peder, som fikk meg til å le da det var som mørkest og som er min sjelevenn. Bare at han er der gjør verden til et bedre sted. Han er så flink å stille opp. Han er super på husarbeid og jeg føler meg til tider litt lat, men det begrenser seg dessverre hvor mye jeg får gjort for tiden. Håper han holder ut med meg lenge :) Jeg elsker deg Peder.
Min mamma, Ann-Karin, som er et unikum av et menneske. Hun stiller opp hele tiden og har kjørt meg til mange avtaler på St.Olav. Da jeg skulle ha stråling i 10 dager fikk jeg bo hos henne så jeg slapp å reise fram og tilbake. Hun ler med meg og vi har det utrolig gøy sammen. Jeg er så glad i deg mamma.
Mine barn, alle tre, som er så gode på å holde humøret oppe. De tuller og ler som aldri før og vi har det så gøy. De er også utrolige flinke til å hjelpe til og viser stor omsorg. Jeg er glad i dere Karin-Marie, Einar Wessel og Hildur Amalie.
Min bror, Jan, som viser omsorg, som bryr seg og likevel greier å spøke litt når vi treffes. Du er ganske tøff du også selv om du påstår at du ikke er så tøff som meg :) Jeg er glad i deg Jan.
Gud, som betyr så mye. Som er der for alle. Han er kjærlighet og han gir håp og styrke.
Som sagt er det mange flere jeg burde nevnt for det er så mange fine.
Det er så mange i nærmiljøet mitt også som har stilt opp og som viser sånn omsorg. Dere vet hvem dere er. Jeg setter stor pris på dere og jeg er glade i dere også.
Kjenner du meg og treffer meg på butikken, ikke nøl med å kom bort og si hei. Jeg er den samme som før. Gi meg gjerne en klem også om du vil. Det setter jeg alltid stor pris på.
Kjenner du meg ikke, men vet hvem jeg er og treffer meg på butikken, ikke nøl med å kom bort og si hei du heller. Jeg er ikke farlig. Om du lurer på noe er det lov å spørre, det synes jeg i alle fall er mye bedre enn at du ser rart på meg :)
