Bloggnorge.com // Rare Evas Liv på lånt tid
Start blogg

Rare Evas Liv på lånt tid

Just another Bloggnorge – Gratis blogg site

Diagnosen

Kategori: Uncategorized | 0 kommentarer » - Skrevet søndag 8. oktober , 2017 kl. 21:34

I dag tenkte jeg å skrive litt om tiden før jeg fikk diagnosen og om de forskjellige undersøkelsene jeg måtte gjennom.

Det hele startet vel egentlig med at jeg i fjor vår kjente en kul i høyre armhule. Denne kulen forsvant etter noen uker og jeg tenkte ikke mer over det. Grunnen til at jeg ikke oppsøkte lege der og da var at jeg googlet og fant ut at lymfene av og til kan hovne og så gå ned til vanlig igjen uten at det trenger å være noe farlig. Så tipsene jeg fant gikk ut på å oppsøke lege om ikke kulen forsvant etter et par – tre uker. Og kulen forsvant jo så da var det vel ikke noe farlig tenkte jeg. Enkelte ganger skulle jeg ønske jeg kunne skrudd tiden tilbake, men det er ikke sikkert at utfallet hadde vært annerledes uansett. Mest sannsynlig ikke.

Litt senere kom det en ny større kul på samme sted og ettersom jeg hadde hatt en fra før som forsvant av seg selv regnet jeg med at denne gjorde det også. Det gjorde den ikke, men jeg oppsøkte likevel ikke lege før lang tid etter. Jeg utsatte liksom å bestille time til legen av forskjellige grunner. Først var det pga eldstefrøknas eksamener, jeg ville ikke at noe skulle ødelegge for hennes konsentrasjon. Redselen for at det var kreft var jo der allerede da, men jeg holdt det for meg selv. etter hvert fant jeg nye unnskyldinger for å ikke gå til legen og så begynte det å nærme seg jul. Da kunne jeg i alle fall ikke gå til legen. Kunne jo ikke ødelegge jula. Men jeg bestemte meg for at på nyåret skulle jeg bestille time for nå kunne jeg ikke utsette det lenger. Jeg hadde nå begynt å miste følelse i deler av høyre armen og armen dovnet bort titt og ofte.

Jula gikk og nyåret kom, jeg bestilte time hos fastlegen. Det tok en liten stund til jeg fikk time, men timen kom da etterhvert og han undersøkte meg nøye. Han henviste meg til videre undersøkelser på St. Olav og sa han håpte det ikke var det han trodde. Han sendte inn hastehenvisning så da gikk det opp for meg på alvor at dette mest sannsynlig var det jeg fryktet mest.

Jeg fikk ganske raskt time på St. Olav og 7. februar møtte jeg til mammografi. Etter mammografien som ikke var halvparten så ubehagelig som jeg hadde trodd fikk jeg beskjed om å sette meg og vente. Så ble jeg kalt inn til biopsi fordi de hadde funnet noe. Biopsien ble utført ved at de skar et lite snitt og stakk inn en ganske så ekkel nål og sugde ut litt av svulstene de hadde funnet. Det ble tatt prøver av begge bryst. Så ble det ny venting og jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå og spise litt og så komme tilbake senere. Jeg fikk så snakke med en kirurg som fortalte meg resultatet av prøvene. Det var sikre funn i høyre bryst og i lymfen i armhulen. I tillegg var det funnet noe i venstre bryst som var usikkert hva var for noe. Kirurgen undersøkte også nøye ved å klemme på og måle kulene som kunne kjennes fra utsiden. Det ble bestemt at de var for store til at jeg kunne opereres. Jeg fikk vite at de ikke opererer om svulstene er større enn 5 cm og mine var ganske mye større. Planen ble derfor cellegift i ca 6 mnd og så operasjon dersom svulstene var krympet nok. Ettersom jeg ble henvist videre til kreftavdelingen fikk jeg også prate med en lege ved kreftavdelingen som selvfølgelig også skulle klemme og undersøke. Jeg fikk også beskjed om at jeg ville bli inkalt til noen flere undersøkelser som visstnok var rutine, men her har jeg i ettertid forstått at det var pga mistanke om spredning.

Før vi dro hjem fikk vi samtale med en sykepleier som ga oss masse info, men det har jeg fortalt litt om tidligere.

Jeg dro hjem ved relativt godt mot for brystkreft er det jo mange som blir helt friske av. Der er det mange solskinnsshistorier og jeg hadde planer om å bli en sånn.

Så ble det altså flere undersøkelser.   Husker ikke helt rekkefølgen, men den første var vel skjelettscintigrafi som er en slags bildediagnostisk undersøkelse hvor man får sprøytet inn et radioaktivt stoff før det blir tatt bilder av hele skjelettet. Og så var det Ct med korntrast. Det var en sær opplevelse, noe av det merkligste jeg har vært borti. Jeg fikk den typen kontrast man får intravenøst og den gjør at det kjennes ut som man tisser seg ut. Man får en sånn varm rar følelse og så kjennes det altså ut som at man tisser seg ut. Heldigvis ble jeg advart på forhånd, ellers tror jeg at jeg hadde fått litt panikk. Det er liksom ikke gøy å tisse seg ut foran masse folk. Nå er det jo ikke sånn at man faktisk tisser seg ut, men det hadde jeg jo ikke visst om jeg ikke ble fortalt det på forhånd. Har tatt samme undersøkelse flere ganger og det er ikke alltid de sier fra. Så fikk jeg beskjed om at jeg måtte inn til ny biopsi også ettersom svarene på venstre bryst fremdeles var uklare. Denne biopsien ble utført på en annen måte enn den første da de måtte sikre seg mer vev. Jeg ble lagt på en benk  ved mammografimaskinen og så ble brystet klemt fast i mammografimaskinen. Så ble det laget et kutt og en slags nål koblet til en slange ble stukket inn for å suge ut vev. Dette ble gjentatt flere ganger da det ikke var nok å hente fra et sted.

Ca 2 uker etter første diagnose hadde jeg altså time på kreftavdelingen og hadde regnet med at jeg skulle komme inn til den legen jeg snakket med første gang. Det var i alle fall det jeg ble forespeilet da, men så kom jeg altså inn til ei som var relativt ung og som var mye mer opptatt av telefonen enn meg. Den legetimen var som jeg har fortalt tidligere en fryktelig dårlig opplevelse. Jeg måtte selv spørre etter resultater og synes hun var fryktelig uproffesjonell.

Disse to ukene hadde nok vært mye verre om det ikke var for mamma og Karin-Marie som var med meg og støttet meg.

Et annet lyspunkt var turene til Vardesenteret innimellom undersøkelsene. Vardesenteret er et flott tilholdssted for kreftpasienter og pårørende. Vi føler oss i alle fall veldig hjemme der og benytter anledningen til å dra dit om vi befinner oss i nærheten.

 

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.