Rare Evas Liv på lånt tid

Jeg er medlem av en gruppe på facebook hvor man får bloggutfordringer. Jeg har nettopp startet med utordringene og den jeg fant på siden er Hvor er jeg om 10 år. Kanskje et litt uaktuelt tema for min del vil mange mene, men jeg synes det er veldig aktuelt jeg.

Så hvor er jeg om 10 år? 6 fot under jorda? Jeg håper ikke det.

Selv ser jeg for meg at jeg har trosset det legene sier og lever i beste velgående, eller i alle fall lever et brukbart liv. Om ikke kurert for sykdommen så i alle fall med så gode behandlingsmetoder at jeg kan leve godt og uten så altfor mye smerter. Kanskje har jeg til og med energi nok til å gå lange turer i naturen og virkelig kose meg. En skitur på vinteren hadde også vært greit.

Om 10 år er Karin-Marie 27 år og da har jeg kanskje allerede fått se at hun har stått brud og fått sin Johannes for at de skal leve sammen i gode og onde dager til døden skiller dem. De har kanskje også fått et par smårollinger sånn at jeg har blitt bestemor. Akkurat det med å bli bestemor er litt rart for før jeg ble syk så tenkte jeg at det å bli bestemor kan vi godt utsette en god stund ennå for jeg følte meg ikke som bestemormateriale liksom. Men nå tenker jeg annerledes. Tenk om jeg ikke får oppleve å bli bestemor i det hele tatt. Jeg tror jeg har mye bestemorkjærlighet å gi så jeg håper at jeg om 10 år kan gi nettopp det. Skjemme bort barnebarna akkurat passe mye  og være yndlingsbestemor liksom. Passer meg helt perfekt.

Om 10 år er Einar Wessel 23 år. Kanskje har jeg opplevd å se at han har funnet sin store kjærlighet også. I det minste har jeg opplevd å se ham bli voksen. En sterk og snill kar med masse omsorg og gi ser jeg for meg at han er da. Om det er noen barnebarn her også så er ikke det å forakte selv om jeg sikkert kan vente et par år til på at han blir pappa. Jeg tror i alle fall at han blir en super pappa og en snill og god kjæreste for noen.

Om 10 år er Hildur Amalie 20 år. Jeg har fått oppleve å se henne bli voksen også. Og for en flott ung dame hun er. Så snill og omsorgsfull. Vet ikke helt hvorfor men jeg ser henne for meg i et omsorgsyrke. Kanskje er hun fremdeles under utdanning, kanskje allerede i jobb.

Om 10 år er jeg 54 år. Jeg har fått flere år enn jeg ble forestilt. Jeg har vunnet livet.

De fleste drømmer om å vinne i lotto, jeg drømmer om å vinne livet. Jeg vil sitte med et barnebarn på fanget og gi av all den bestemorkjærligheten jeg har på lager. Jeg vil se mine barn bli voksne og se de flotte personlighetene deres utvikles. Jeg vil se at de står stolte i kirka og gifter seg med sine kjære. Jeg vil bli gammel sammen med min kjære Peder. Jeg vil være der for mamma når hun blir eldre og trenger meg som hun har vært der for meg.

Grip dagen folkens. Lev hver dag som om den var din siste. I morgen kan det være for sent.