Rare Evas Liv på lånt tid

I dag var det tid for et siste farvel med Tine.

Det er merkelig at det på en måte ikke går opp for en at Tine er død før man ser kisten. For meg var det akkurat sånn. Jeg visste jo at hun var død, men det ble liksom ikke virkelig før i dag.

Tine fikk et flott siste farvel i Svanholm seremonirom som var fullstappet med Tines familie og venner. Det var faktisk så fullt at det til slutt bare var ståplasser og mange måtte stå. Vi kom så tidlig at vi fikk sitte og det er jeg glad for. Tror dessverre ikke jeg hadde å greid å stå gjennom hele seremonien. Det var en flott seremoni, med flott minnetale og fine sanger. Tines lillebror spilte fiolin på den ene sangen og det var ekstra rørende synes jeg. Men for min del var det som for alvor satte i gang tårekrana at Margit satt oppå kisten med sørgeband på armen. De som ikke kjenner Tine vet selvfølgelig ikke hvem Margit er, men hun var Tines bamse som alltid var med Tine uansett hvor hun skulle. Det var derfor veldig passende at hun var med i bisettelsen, men det gjorde alt så fryktelig virkelig da hun satt der oppå kisten.

Minnetalen fortalte så mye fint om Tine og den var veldig fin som resten av seremonien. Jeg tror nok at Tine ville likt sitt siste farvel. Mange hadde sendt blomster og det var mange fine fargerike buketter. Tine hadde også fått en bukett fra handicapforbundet, noe jeg synes var veldig fint. I tillegg var det selvfølgelig masse blomster fra familien og venner (deriblant oss).

Selv om det var tøft og trist å være der så er jeg glad for at vi var der. Tines mor fikk også en god klem. Hun satte pris på at vi kom sa hun for Tine var så glad i oss. Vi var glad i henne også og mamman til Tine skal vite at om det er noe så er det bare å ta kontakt. Om hun trenger noen å prate med for eksempel. Vi er her. Vi så på Tine som en del av familien og ungene ble overrasket over å finne ut at vi faktisk ikke var i slekt.

Etter bisettelsen var ferdig avsluttet vi med en tur på Burger King til minne om Tine. Ja, jeg er fullt klar over at det høres veldig rart ut, men Tine og jeg har hatt så mange flotte og koselige turer til sammen til akkurat Burger King. Og den tradisjonen ble opprettholdt også etter at vi flyttet fra byen. Selv om vi ikke traff hverandre ofte, var det gjerne på Burger King vi møttes så derfor var det for meg et veldig naturlig valg akkurat i dag.

Jeg kommer til å savne deg Tine. Glad i deg.

Hvil i fred.

May the horse be With you