Ble visst ikke noen bedring i hyppigheten av blogginnlegg. Akkurat nå har det nok blitt litt nedprioritert. Har fortsatt strikket mye og har også gjort mye annet. Ting skjer og ting tar tid.

Vi har feks startet med julevasken og Einar Wessel har vært spesielt ivrig på å hjelpe til. I forrige uke ryddet og vasket han oppå kjøkkenskapene og det er en stor jobb. Han skrubbet og vasket og resultatet ble kjempebra. Han ga seg ikke før alt fett og gugg var borte. Om han fortsetter sånn inn i voksenlivet blir han et absolutt funn for en heldig frøken som kaprer ham.

Onsdag i forrige uke kom mamma på besøk. Hun hadde så lyst til å hjelpe til så hun vasket og ryddet i gangen. Vi gikk oss en tur med hundene også. Hadde en kjempekoselig dag med masse kos. Til middag koste vi oss med kyllingtaco.

På fredag var jeg på kreftklinikken en snartur og tok blodprøver og snakket litt med Guri. Etter at jeg var ferdi der satte jeg kursen mot Skaugdalen Montessoriskole hvor jeg hjalp til med å lage kranser til julemarkedet. Det var kjempetrivelig og Hildur Amalie synes det var gøy at jeg kom. Foreldrene ved skolen er generelt flinke til å være med på sånne ting og der har nok flere skoler mye å lære.

I helga var det litt snø ute så på søndag ble jeg med ungene en tur oppi skogen så de fikk ake. Elvis ble også med og sprang som en gal og koste seg.

Akkurat nå sitter jeg på ferja på vei til byen. I morgen tidlig skal jeg på sykehuset for å ta ny skjellettscintigrafi, time til onkolog og ct doseplan. Det blir oppstart med ny runde stråling i neste uke. Skal tilbringe dagen i dag med mamma og overnatte der før morgendagen tilbringes på sykehuset.

Jeg må bare beklage at jeg har vært så sløv den siste uken. Det har dessverre blitt lite bloggskriving nå, men jeg lover å komme sterkere tilbake.

Den siste uken har jeg hatt en del smerter, men prøver likevel å holde humøret oppe så godt jeg kan.

Jeg har strikket en del og har fått ferdig en del engler. Karin-Marie fikk sin egen skytsengel i fargene rosa og hvit med lilla og hvite vinger. Hildur Amalie fikk skytsengel i fargene lilla og hvit med rosa og hvite vinger. Einar Wessel har ikke fått ennå da han ville ha lyseblå og hvit med gule og hvite vinger. Jeg har sluppet opp for lyseblått garn så den engelen er satt på vent, men blir den første som blir strikket når jeg har fått kjøpt garn. Mamma har også fått en egen skytsengel som er grå og gul med gule og hvite vinger.

Den første engelen jeg strikket da jeg begynte å strikke engler ga jeg bort til Ragnhild i dag. Jeg synes det føltes riktig ettersom det var hun som ga meg ideen. Det virket som at hun ble glad iallefall.

Jeg har planer om å fortsette å strikke for det gir meg så mye. Kanskje er det flere som får en engel, hvem vet?

Jeg har foresten fått svar på CT’en jeg tok for rundt 2 uker siden nå og tilstanden er uforandret. Det er jo positivt selv om jeg kanskje hadde håpet at svulstene skulle krympe litt mer før det stoppet opp. Uansett er det jo mye bedre at det er uforandret enn at det vokser eller sprer seg mer så jeg håper det holder seg sånn en god stund til.

På grunn av økte smerter blir det nå en ny runde med stråling før ny cellegiftrunde. Vet ikke helt når det blir ennå, men håper at det blir før jul.

I ettermiddag/kveld var vi på SuperTirsdag igjen og det var trivelig som vanlig. Jeg føler en sånn god ro når jeg sitter i kirken. Gleder oss allerede til neste gang.

Jeg har visst fått helt strikkedilla. Rart egentlig for jeg har egentlig aldri vært spesielt flink til å strikke. Det vil si jeg har kunnet strikke litt, men stort sett firkanter som har blitt skjeve. Ikke kunne jeg legge opp ordentlig heller, men nå etter at Karin-Marie lærte meg det så har jeg liksom fått helt dilla på strikking.

Først ble det gensere og luer til Rufus og vennene hans og nå er det engler det går i. Det var Ragnhild fra Englegalleriet og som også er en av lederne på SuperTirsdag som spurte meg en gang om jeg hadde prøvd å strikke engler. Vi pratet litt om det og spiren var spådd. Jeg måtte prøve.

Jeg har aldri forstått meg på strikkeoppskrifter så å prøve å strikke engler fra oppskrift ville vært dødfødt. Derfor prøvde jeg meg bare frem og englene ble skapt ut av mitt eget hode. Den første ble til i løpet av en dag og jeg synes faktisk den ble ganske kul. Etter at jeg fikk til en lagde jeg en til så nå har jeg to som er helt ferdige. Så fikk jeg ideen om å strikke en del englekropper før jeg utstyrte de med hoder og vinger, så nå har jeg 4 kropper også.

Det er så utrolig gøy å strikke nå og jeg føler en god ro når jeg strikker. Om det er englene som gir meg roen eller noe annet det vet jeg ikke, men noe er det.

I dag er det allehelgensdag og det er som mange vet en dag der man minnes de døde. Mange bruker fremdeles denne dagen til minnes sine nære som har gått bort, men kanskje ikke alle.

For min del tenker jeg ofte på de som ikke er i blant oss lengre, men det føles likevel ekstra godt å tenne et lys for å minnes på allehelgensdag. Her hjemme har det foresten blitt tent minnelys hver dag nå i nesten to uker til minne om fineste Tine som dro fra oss alt for tidlig den 23. Oktober. Tine var en veldig fargerik person og hun var også glad i farger. Nettopp derfor lagde jeg en minneskål med fargerik dekorsand hvor vi kunne sette et lys. Der har der stått et tent lys hver dag nå siden hun døde. Dagens lys har slukket, men i morgen tennes et nytt. Litt sånn som livet egentlig. Når noen dør blir et nytt menneske født inn i denne verden.

Vi var på gudstjeneste i Rissa Kirke i dag og det var en fin opplevelse. Ingunn er en super prest og et varmt menneske. Det er alltid flott å være tilstede på hennes gudstjenester. Det var en stund siden vi hadde vært på gudstjeneste nå før i dag så det var ekstra godt å være der synes jeg. Vi er jo forsåvidt en del i kirken i forbindelse med supertirsdag, men det er liksom noe spesielt ved å være der under gudstjeneste.

Hildur Amalie og Einar Wessel ble på fredag spurt om de ville lese tekst under gudstjenesten, noe de etter litt overtalelse sa ja til begge to. Jeg hadde derfor som stolt mamma tenkt å ta bilde av de to mens de leste, men så ville de at jeg skulle bli med opp å stå sammen med de og det er jo viktigere enn å ta bilder. Så da tiden kom for at de skulle gå frem og lese ble jeg med for å være en slags stille støtte. Da Einar Wessel skulle lese tok nervene ham og han endte opp med å nekte å lese stakkar. Jeg sa derfor at jeg kunne lese. Så plutselig sto jeg altså der i kirken og leste tekst foran alle de fremmøtte. Rakk ikke å bli nervøs så det gikk bra synes jeg. Faktisk synes jeg det var veldig gøy og det frister egentlig til gjentakelse. Einar Wessel som var så nervøs stakkar kom og stilte seg ved siden av meg litt uti teksten og leste sammen med meg han også, men de hørte ham visst ikke. Jeg synes uansett at han var tøff som sto der og ikke gikk tilbake til plassen sin da nervene tok han. Hildur Amalie var også nervøs, men leste teksten sin fint. Hun hadde nok en fin mestringsfølelse etterpå. Stolt av begge to. Det handler om å overvinne frykt og nerver. For Einar Wessel tok nervene overhånd i dag, men likevel kom han tilbake og prøvde å lese sammen med meg. Og tøffe Hildur Amalie gjennomførte til tross for nerver. De var begge med på å gjøre gudstjenesten spesiell synes jeg.

Under nattverden var det lagt opp til en liten vandring i kirka og etter at vi hadde mottatt nattverd valgte vi å gå til det fine kunstverket som kreativgruppa har laget for å tenne lys og minnes de vi har mistet. Jeg tenkte litt ekstra på pappa, mormor, tante Lisbeth og Tine da jeg tente mitt lys. Hildur Amalie og Einar Wessel tente også hvert sitt lys.

Etter at gudstjenesten var ferdig ble vi igjen for kirkekaffe. Det er alltid trivelig med kirkekaffe og dagens var intet unntak. Mange kom bort til oss og sa at det var hyggelig å se oss i kirken igjen. Der er jo ekstra trivelig. Ekstra trivelig var det at vi ble valg ut som en av de heldige til å få med blomster hjem. Det setter jeg utrolig høy pris på. Blomstene står nå og pynter opp på stua her hjemme.

Resten av dagen har vært rolig med god mat og Farmen på tv.

Det er vel mange som tenker på å kjøpe julegaver nå på denne tiden. Vi har så smått begynt å kjøpe inn noen småting, men ingen komplette gaver på nåværende tidspunkt. Gleder meg til jul, men med tanke på gaver kunne det gjerne vært litt lenger tid igjen til jul. Tiden går fryktelig fort for tiden synes jeg.

Hadde håpet å få behandlingsfri i julen også, men vet ikke hvordan det blir ennå. Har jo vært på CT, men har ikke fått høre noen resultater ennå. Går fortsatt og venter. Vet ikke helt hva som skal til for at jeg skal få behandlingspause, men håpet er der i alle fall. Nå den siste tiden har jeg hatt en del smerter, men prøver så godt jeg kan å holde meg positiv likevel. Går med en del smertestillende, men jeg har liksom innfunnet meg med at sånn kommer det til å være fremover.

Tilbake til julegavestyr. Her i huset er det mange ønsker og de to minste har så smått begynt å skrive ønskelister. Mange fine ønsker der. Tidligere har jeg pleid å legge ut ønskelistene på den gamle bloggen. Mulig det blir lagt der i år også, har ikke helt bestemt meg. Får tenke litt på det. Om noen ønsker å se ønskelister allerede nå så er det bare å ta kontakt så kan jeg sende over lister fra de to minste i alle fall :)

I det siste har jeg strikket mye og i dag fikk jeg litt input på noe nytt jeg kan prøve, nemlig å strikke engler. Det har jeg tenkt å gjøre et forsøk på. Spent på om jeg får det til og hvordan resultatet blir. Om det blir brukbart så legger jeg ut resultatet her. Om det blir fryktelig mislykket tror jeg at jeg holder det for meg selv :)

Som sagt har jeg strikket mye i det siste. Jeg har strikket «gensere» til kosebamsene Rufus, NøffNøff, Rolf, Musa og NåtNåt. Rufus og NøffNøff har fått lue også. Er selv relativt fornøyd med resultatet selv om Rufus sin genser, som var den første jeg strikket, sikkert kunne vært penere. Hovedpersonene selv ble i alle fall godt fornøyd :)

Det er pirkete å strikke så smått, men jeg synes det er veldig gøy :)

Natt til tirdag gikk det et lite jordras ikke langt fra her vi bor, noe som førte til at veien ble stengt i den retningen vi vanligvis kjører når vi skal inn til Rissa. Heldigvis er det mulig å kjøre andre veien så vi ble ikke innestengt.

Da vi gikk ut for å vente på skolebussen på morgenen oppdaget vi et veien stengtskilt rett nedenfor innkjørselen vår og da fikk vi litt sånn halvveis panikk. Regnet med at skolebussen ikke kom da, men det gjorde den. Den kjørte hit til innkjørselen vår og så måtte den rygge tilbake til kraftverket for å snu. I går og i dag gikk derfor ungene til kraftverket for å ta bussen sånn at bussjåføren skulle slippe å rygge tilbake.

Etter at ungene hadde tatt bussen på tirsdag morgen tok jeg med Elvis nedover veien for å se hva som hadde skjedd. Akkurat da hadde vi jo ingen anelse om hvorfor veien var stengt. Ingen info å finne om det noen steder heller så nysgjerrigheten tok overhånd. Tuslet nedover veien i sånn passe rolig tempo og fikk se masse trær som sperret veien. Det hadde altså gått et lite ras og trærne var blitt med ned og sperret nå veien. I tillegg var det en del vann der. Har regnet uavbrutt ganske lenge så var vel kanskje ikke så rart at det raste ut. Heldigvis ingen hus akkurat der så det var ikke skader på annet enn skog, et gjerde, en kabel og muligens veien. Elvis og jeg gikk hjem igjen etter å ha sett litt og jeg regnet med at det ble ryddet opp ganske raskt.

Timene gikk og ingenting skjedde. Det eneste som var blitt gjort etter at raset gikk var at det var satt opp sperring tydeligvis. Vanligvis melder Fosna-Folket fra om sånne ting også, men ingenting der heller så jeg skrev inn til dem og sendte med noen bilder. Da kom det en bitteliten sak der i alle fall så folk ble informert om at veien var stengt og hvorfor. Etter hvert kom det noen fra vegvesenet kjørende og Peder pratet litt med dem og fikk vite at det ikke ble gjort noe før torsdag. Måtte tørke opp litt visstnok. Er jo for så vidt greit at de ikke rydder med en gang om det ikke er mulig, men litt informasjon hadde vært greit synes jeg. Nå er vi jo ikke innesperret, men likevel så er det greit med litt informasjon synes jeg.

I dag, som lovet, kom de og startet med oppryddingsarbeidet. Nå har ikke jeg vært der å sett siden i dag tidlig, men han jeg pratet med da sa i alle fall at det regnet med at veien ble åpnet igjen i dag. Så gjenstår det å se om det går.

Tirsdag var det halloween og da skulle man vel tro at alle med barn var ute for knask eller knep, eller i det minste gjorde noe som har med halloween å gjøre. Vi dro på SuperTirsdag i Rissa kirke vi. Der var det et kostymefritt alternativ til halloweenfeiringen og vi gledet oss til å dra dit. Nå er det ikke sånn at vi er i mot halloween for så vidt, men synes vel det kan bli litt mye og ungene selv valgte å ikke gå knask eller knep så da var det fint at  det var SuperTirsdag.

Vi møtte opp litt senere enn vanlig og da vi kom regnet vi med at det i alle fall hadde kommet noen, men det var bare ledere der da vi kom. Ikke kom det flere heller, men vi koste oss likevel vi. Ble en litt annerledes SuperTirsdag da ettersom det ikke var noe poeng i å dele opp ungene i grupper. Vi hjalp til med å pynte og gjøre klart til søndagens gudstjeneste. Einar Wessel og Hildur Amalie hjalp til med å henge opp og gjøre ferdig kunstverket som kreativgruppa har laget og jeg hjalp til med å spisse blyanter som skulle legges i blyantposene som hører til tegnebrettene som blir delt ut til barna under prekenen på gudstjenesten sånn at de kan tegne.  Rufus hjalp selvfølgelig også til :)

Etterpå ble det kveldsmat som vanlig, men denne gangen ble det litt ekstra kos. Det ble nugatti på brødskivene og alle de som møtte opp fikk velge et favorittgodteri som ble innkjøpt til kveldsmaten. Sven leste også et nytt kapittel fra Kamilla og tyven. Sven leser med en sånn innlevelse at det er en fryd å høre på.

Vi koste oss masse og gleder oss til neste SuperTirsdag :)