På høy tid
Nå er det vel på høy tid at jeg skriver her igjen. Vet ikke helt hvorfor, men bloggen har liksom blitt avglemt. Kanskje fordi den var nyttårsforsettet mitt i år. Det er jo allment kjent at nyttårsforsett som regel blir brutt allerede årets første måned. Nå er vi altså allerede godt inn i april og sist jeg skrev var i januar. De som leste har vel gitt meg helt opp. Håper ingen tror jeg har dødd eller noe, men er vel mest slekt og venner som leser uansett.
En liten oppdatering er vel på sin plass, så her kommer en.
I siste innlegg skrev jeg om årets store mål som altså var å komme oss på Marcus og Martinus konsert. Billettene ble lagt ut før jul og ble ganske tidlig utsolgt. Ettersom billettene ikke var billige akkurat så tenkte jeg å søke støtte fra kreftforeningen, men de måtte ha bekreftelse på diagnose så jeg måtte vente litt. Jeg spurte onkologen på lreftklinikken i Rissa om han kunne skrive en bekreftelse til meg på første kontroll i år og da lurte han på hva jeg skulle med den. Forklarte da at jeg tenkte å søke om støtte fra kreftforeningen for å ta med barna på konsert. Jeg fikk da tips om å søke hos den lokale kreftforeningen fordi de gjerne støttet barnefamilier. Da jeg skulle ta blodprøver hos sykepleier Guri snakket jeg med henne om dette også og hun er styremedlem i den lokale kreftforeningen. Hun ble superivrig og ringte til en annen dame i kreftforeningen og de gjorde vedtak via telefon. Vi skulle få støtte til konserten, men dessverre var billettene nå utsolgt. Det var nedtur det. Vi fikk likevel pengene på konto samme dag i tilfelle det skulle dukke opp nye billetter eller vi skulle finne på å dra et annet sted. Om det ikke ble konsert på oss så kunne vi finne på noe annet for pengene.
Vi sjekket ticketmaster hver dag, flere ganger daglig, sendte mailer og hadde mange følere ute, men ingen billetter. Jeg sendte melding på Marcus og Martinus sin fanside på facebook og fikk til svar at om det ble lagt ut nye billetter så ble det kunngjort på siden deres. Så var det bare å smøre seg med tolmodighet. Jeg fortsatte å sjekke ticketmaster selv om det ikke sto at det var lagt ut nye billetter og så plutselig en morgen var det tilgjengelige billetter. Jeg bestilte med en gang og nå er vi heldige innehavere av 4 billetter til Marcus og Martinuskonserten i Trondheim 14. August. Hildur Amalie som hadde begynt å miste håpet om konsert ble kjempeglad og det ble vi andre også. Nå gleder vi oss til August hele gjengen.
Ettersom vi fikk en pen sum penger av den lokale kreftforeningen og mer enn vi trengte til billettene har vi bevilget oss en kinotur også. Da tok vi turen til Brekstad og så filmen Coco. Super film og vi storkoste oss til tross for at kinosalen var full av små barn som hylte og ikke akkurat satt stille hele tiden. Filmen Coco anbefales på det varmeste.
Vi håper på mange flere gode opplevelser fremover.
Tror jeg avslutter her i dag, men lover å skrive mer i morgen.
Avslutter med å si at jeg er så takknemlig for alle de gode opplevelsene og for at jeg har fått utlevert godt humør og en vilje til å leve livet selv når det er tøft. Takk til alle rundt meg som er så gode. Og takk til Gud som har gitt meg dette livet.
