Nedtur
I dag fikk jeg en helt sykt nedtur. Mest psykisk da og det er helt utrolig hvor mye en liten filleting kan slå en helt ut.
Det gikk jo liksom så bra nå synes jeg og så blir jeg liksom bare helt slått ut. Føler meg elendig.
I dag skulle min snille mann kjøre sin niese og hennes samboer til butikken så de fikk handlet. Vi bor over en mil fra butikken så det er et stykke å gå liksom. De har verken bil eller førerkort de to. Så snill som han er kjørte han dem altså og på tur til butikken måtte selvfølgelig noe gå i stykker på bilen. Og dette var definitivt IKKE rette tidspunkt for noen økonomiske krumspring. Hvor mye dette kommer til å koste vet vi ikke enda, men bilen måtte i alle fall hentes av bergingsbil og står nå pent utenfor verkstedet og venter i håp om at noen skal forbarme seg over den.
Kjenner at jeg har mest lyst til å gråte i dag for jeg er så fortvilt. Vi har ikke råd til dette nå. Vi har jo nettopp kjøpt bilen og allerede brukt det vi kunne skrape sammen av penger. Jeg tøyser mye med å lage innsamlingsaksjon på Vipps, men i dag er første gang jeg seriøst har vurdert det. Synes det er urflaut så kommer nok ikke til å annonsere noen aksjon, men om noen som leser likevel føler at de ønsker å bidra med noen kroner så er det helt innafor og jeg/vi vil være fryktelig takknemlige. Alt fra 1 kr til en million (jeg bare tuller) kan evt vippses til 98088851. Skulle det være sånn at vi skulle få inn noe og mer enn vi har bruk for til bilen så vil overskuddet gå til en god sak for eksempel Kreftforeningen.
Sånn da har jeg altså gjort det jeg aldri trodde jeg skulle gjøre.. Tigge om penger. Venter ikke noen storflom, men vit at det vil hjelpe helt sykt om noen skulle finne på å hjelpe oss litt.
Får prøve å ta meg sammen litt i morgen og se lysere på livet igjen, men akkurat i dag forbeholder jeg meg retten til å være ordentlig nedtrykt og deppa.
