Takknemlighet
Ble ikke noe innlegg i går dessverre, det må jeg bare beklage. Det ble rett og slett litt for mye for meg alt dette med bilen og økonomien akkurat nå og det å skrive noe i går virket egentlig ganske umulig. Det vil si, jeg hadde vel alltids greid å skrive noe, men hvor fornuftig det hadde blitt kan vel diskuteres.
Må innrømme at jeg er overrasket over hvor mye en sånn «filleting» kunne sette meg ut, men det er vel litt kombinasjon av å ha vært sterk så lenge og så få den «trøkken» liksom. Ble helt satt ut jeg iallfall. Sikkert mange som synes jeg overreagerer og som synes det var helt horribelt gjort av meg å tigge om penger sånn som jeg faktisk gjorde, men jeg så rett og slett ikke noen annen utvei. Så om noen ble støtt av det så beklager jeg. Jeg hadde rett og slett ikke råd til å ikke be om hjelp. Jeg sier jeg fordi det var mitt valg å be om hjelp. Min kjære ektemann hadde ingenting med det å gjøre.
Jeg har lært noe de siste dagene. Jeg må kunne tillate meg selv å be om hjelp før det blir for mye. Nå tenker jeg ikke økonomisk, for å tigge etter penger har jeg ikke tenkt å gjøre flere ganger. Det jeg mener er rett og slett at jeg må la folk få hjelpe meg om de tilbyr og jeg må kunne be om hjelp istedenfor å skulle greie alt selv. Dette med bilen, selv om det var et økonomisk problem, har lært meg at det er greit å be om hjelp.
Det var en del som vippset penger og hjalp oss og det setter vi utrolig stor pris på. Vi kom oss omtrent halveis til det reparasjonen koster og det hjelper oss så utrolig mye. Så tusen, tusen takk alle som hjalp oss. Dere er engler. Vet ikke hva vi skulle gjort uten dere. Når det er sagt så er det ikke sånn at jeg har gått rundt og forventet at folk skulle åpne lommeboka å gi oss penger og det at mange selvfølgelig har valgt å ikke gi betyr ikke at vi verdsetter de personene mindre. Dere er fortsatt der for oss dere også. Og en støttemelding eller en klem er også noe vi setter stor pris på.
Er full av takknemlighet for alle de gode i livene våre uavhengig av om de hjelper oss økonomisk eller ikke, og håper jeg ikke har støtt bort noen ved å be om hjelp.
Når det gjelder det å be om hjelp til andre ting, har jeg bestemt meg for at jeg skal bli flinkere der. Kjenner på kroppen når jeg har nedturer at den ikke greier alt akkurat nå. Håper likevel at dette skal bli bedre etter hvert.
Tror forresten det er viktig for oss alle å bli flinkere til å be om hjelp og å ta i mot hjelp om noen tilbyr. Jeg vet at jeg er dårlig på det i alle fall. Får liksom dårlig samvittighet for at jeg spør og det skal man jo ikke ha. Selv om det var jeg som trengte hjelp denne gangen så kan det kanskje være deg neste gang. Og kan jeg hjelpe deg da så gjør jeg det. Ikke vær redd for å spør.
Til slutt vil jeg bare nok en gang takke alle sammen som er der for meg, for oss. Livet hadde vært mye dårligere uten dere. Tusen Takk <3
